4. juni 2010

Mannen og kjøleskapet

Alle hunder i huset inkludert de som også innemellom er på besøk, værer at mannen i huset er på vei til kjøleskapet. Mon tro hvorfor.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan en hund kan ligge under dyna i 2.etasje og få med seg at noen åpner denne magiske døra. Det klarer de altså og de kommer springende alle sammen mot kjøkkenet.

Setter seg på strategiske plasser og begynner og vente ut sitt bytte. Det er her mannen i huset får problemer. Hvordan skal man klare å ta ut disse fristende lekkerbisken? Få de på en tallerken sette seg ned for å begynne å spise? Fortære maten til det er tomt på tallerken ? Gå tilbake til kjøkkenet, sette inn alt man har tatt ut uten å bli et bytte?

Hvordan skal man klare å unngå disse firbente jaktdyrene, som bare venter deg ut med sine våte litt sørgmodige øynene sine. Prøver å fortelle deg at vi trenger denne maten like mye som deg. Vi er mange og vi er små og det er din skyld. Virker ikke denne strategien så har vi andre virkemiddler som for eksempel: Vi kan sette oss rundt deg, der du velger å sette deg ned når du skal spise. Hjelper heller ikke dette så kan vi begynne å snuse ut i luften, for å fortelle deg at dette lukter jammen i meg godt. Går heller ikke det så er siste utvei å begynne med å stå på to bein og vise deg at vi er her og du slipper ikke unna.

Jeg slipper så og si aldri unna, uten at det blir litt mat på dem. Det er vell grunnen til at de alltid kommer på kjøkkenet når jeg er der. Til mitt forsvar så kan jeg bare si en ting jeg har lykkelige hunder.

Når min yngste datter flytter hjemmefra, og det bare er Eva og meg igjen.  Regner jeg med at drømmen til mine hunder om å få egen stol og plass intill spisebordet fort kan bli en realitet. Det vill nok ikke skje, men Idun leker med tanken og prøver å hoppe enten opp på fanget mitt eller på en ledig stol. Når hun får muligheten så hun er klar for ideen om egen plass på en stol med egen tallerken intill spisebordet.

Vi har ikke overvektige hunder, men lykkelige hunder som blir sett så og si hele tiden. De får gjerne en skorpebit eller litt restepålegg av meg, men aldri for mye og vi juster det med litt mindre mengder for.

Til alle som leser historien min, vil jeg bare fortelle at verden er full av overvektige hunder.  Så ta ansvar og la ikke hunden din få bruke alle disse triksene, de gjerne kan for å få godbiter. Uten at man enten er flink til å justere mengden med for.  Eller man er flink til å gå turer med hunden, som gjør at den holder vekta si. For det er vårt ansvar og ikke hunden sitt.

Trond