19/04/2010

Hvordan vi fikk Manchester terrier !

Jeg har alltid ønsket meg hund. Men jeg vokste opp med en mor som hater hund. Hadde det vært opp til pappa hadde jeg fått hund.

Men da jeg ble voksen og kunne kjøpe meg min egen hund bodde vi i en 3 roms leilighet i OBOS. Der var det ikke lov å ha hund. Men etter hvert ble jentene større og savnet etter hund ble stort for oss alle fire. Vi bestemte oss får å flytte fra Oslo til Sarpsborg, da kunne vi også få oss hund.

Vi begynte å lette etter hvilken rase vi kunne tenke oss. Jeg er noe allergisk for enkelte raser. Vi leste det som var å finne om hunder. Svigerfar hadde en Irsk terrier og min tante Inger og onkel Knut har alltid hatt Ruhåret Fox terrier. Så vi viste at vi likte terrier gemytt. Men det MANGE fine terrier, både i størrelser og hår lag.

Vi dro på utstillinger og leste om de ulike terrierne. En dag kom Trond hjem og sa at han hadde sett verdens fineste terrier. Det var en Manchester terrier. Samme helg var det utstilling i Østfold hallen. Jentene og jeg dro ditt. Der traff vi Kirsti og Eirik Kahrs. Vi fikk hilse på deres hunder ! Vi var solgt!!

Nå var det finne en MT valp. Men det var ikke lett. Vi var i kontakt med oppdretter her i Norge og i Sverige. Det var bare å stille seg på vente liste. Vi hadde bestemt at vi skulle ha ei tispe. Vi ventet på at det skulle komme valper hos Grete og Ole Jan Bertelsen. Dessverre gikk tispa tom. Ja, ja. Men Grete sa at Mariann Pedersen hadde parret med deres hanne og fått to gutter valper.

Det ble familie råd og vi ble enige om at Ada og jeg skulle dra til Krokstadelva og se på gutten. Det var jo ei tispe vi skulle ha. Vi kom til Mariann og fikk se to hele skjønne gutter. Jo, vi kunne ta en gutt. Det ble laaange 5 uker før Ada og jeg dro den 6 september 03 til Krokstadelva og hentet vår Loke.

Lykken ble stor i familien Yssen da vi kom hjem med Loke. Vi elsker han over alt på denne jord.

Manchester terrier var, og er virkelig VÅR rase.

Eva

 

 

4 kommentarer

11/04/2010

Tilbake blikk på kull 5 del1

Sitter her og det er så stille. Ingen piping eller krasling i valpe grina! Gutta har reist hjem til sine familier. Odin til Drammen og Balder til Tønsberg.

Denne tiden med valper er så spesiell, jeg bruker masse tid på tispa og valpene. Flytter inn på valpe rommet en uke før termin med tispa. Men først vaskes jo rommet fra topp til bunn, det må være så rent når de små nurkene kommer. Så er det opp på loftet å hente ned valpe kassa. Sette den sammen og la tispa «re» den opp en 100 ganger. Gå over at alt er i esken som jeg må ha til fødselen. Det skal vakes kluter og hansker. Sees om alle varme flaskene er inn takt og om varme lampen funker. Det gjorde den ikke, så da var det en tur på Felleskjøpet for å kjøpe nye pære! Ada gikk over neielakken, som vi bruker å merke valpene med vi ser jo ikke forskjell de små svarte nurkene. Vekten var defekt, men der kom Anita oss til unnsetning :-). Saksen til å klippe navlestrengen ble kokt og tørket så den ikke ruster. Nå var det bare å vent!! (Uvanlig fødsel)

Som sakt gikk ikke denne fødselen som vi plan. Men tiden har gått så fort denne gangen med valpene. Jeg var jo bekymret for om Gyda ville ha nok melk til valpene, og om hun ville orker å «rydde» kassa etter den stor opprasjonen hun hadde vært igjennom. Tispe får nedsatt melke produksjon når livmoren fjærnes. Odin hadde også fått masse narkose i seg ville han klare seg. Det var noen neve pirrende dager og netter. Jeg var kjempe sliten, Men jeg hadde jo kjempe hjelpe av Trond som jeg alltid har ved valping. Han kommer med mat til meg og jeg trenger aldri å tenke på de andre hundene i huset.

 

0 kommentarer