Tsar-Ping's hundeblogg
Her blogger vi om hundehold og livet i Kennel Tsar-Ping!
Abonnér på RSS
17/07/2010
Oss mot røkkla
Når jeg går ut med mine hunder er det viktig å gå ut av døren i rettning mot parken så er vi igang.
Gutta har egen agenda det er jo selvfølgelig å finne ut hvem som har gått forbi. Om det er noen jenter som har løpetid eller som snart får løpetid! Samtidig er det viktig å tisse på strategiske steder, for å fortelle at her kommer tøffe tøff og compani.
Jentene er derimot matvrak og lurer på hvor de skal beggyne å leite etter mat, som er kastet fra menneskene.
Å gå med fire hunder samtidig kan derfor bli en utfordring! Våre to hanner har sine gjøremål og våre to tisper prøver alt de kan å finne /fange mat.
Men den store utfordringen er når vi møter andre hunder på turene våre, fordi våre hunder er til dels rasistiske, når det gjelder enkelte raser. Vi liker ikke rottweillere eller schäferhund. Gutta liker ikke konkurenter, mens jentene mer en gjerne oppsøkker en kjekk mann.
Når gutta endelig møter en pen jente så sier gjerne Idun ifra at vi holder oss på matta, sier med blikket sitt til gutta: Bare se men ikke røre! noe som kan være frustrerende.
Sykklistene som passerer oss hater vi, da de kommer mye raskere frem en oss det samme gjelder joggere.
Alle fuglene vi passerer er konkurenter når det gjelder igjen glemte matpakker eller er selv potensielle bytter. Ekorne er også et potensielt måltid og møter vi et rådyr så er det også noe som vurderes som spiseligt.
Samtidigt så skal jo alle fire finne det perfekte stedet for å tømme tarmene sine så da er det bare å si ut på tur aldri ..........
Trond
06/07/2010
Vet ikke om jeg skal le eller gråte!
Le for at vi har fått en stor fin gutt og at Zimba lever. Eller gråte for at vi ikke leste den lille skriften som Agria forsikring har. Dette kostet oss kr 16000,-
Zimba var drektig og hun hadde gått 64 dager. Trond lurte på om forsikringen til Zimba var i orden, siden vi hadde overtatt henne i november 09. Trond ringte Agria for å være sikker. Der fikk han svar at forsikringen var i orden.
På natten begynte fødselen til Zimba. Jeg viste at det ikke var mange der inne. Alt gikk etter planen. Press veene kom. De var stor og gode. Men valpen kom ikke ut. Jeg prøvde å hjelpe den ut ved å dra, men det gikk ikke.
Så det bar av sted til veterinær. De konkluderte at valpen satt fast. Den var for stor til beknet til Zimba. Det ble keisersnitt.
Det var to stykker. Ei lilla jente på 150 gram og en gutten som satt fast var på 350 gram. Han var digger !!
Ada og jeg så med en gang at det var noe galt med jenta. Så da veterinæren var ferdig med keisersnittet på Zimba. Avlivet hun jenta. Det var trist, men det er noe av gemet, dessverre.
Da Zimba kom til seg selv. Dro vi hjem! Hun og gutten var med tatt, men det var jo ikke noe rart. Dagen etter begynte Zimba å blø fra operasjons såret. Jeg ringte veterinære som sa vi skulle bare se det ann.
Det ga seg ikke så vi reiste inn til veterinæren igjen. Å gått var det. For det var stingene i livmoren som hadde gått opp!! Det bar rett til operasjon igjen!!
Vi kom i rett tid. Så jeg er glad jeg stolte på min egen mage følelse. Det reddet Zimbas liv!
Gråten kom da jeg dagen etter skulle betale egenandelen vår. Agria dekket ikke keisersnittet sa veterinæren. Dette måtte da være feil. Trond hadde jo snakket med Agria. De viste til den lille skriften, som står på hjemme siden deres. Der står det avls forsikring har en karantene på 1 år fra den er tegnet.
Dessverre fikk vi Zimab i desember 09. Jeg kommer aldri å parre ei tispe som ikke har hatt avls forsikring i minst 1 år!!
Så konklusjonen er LES ALT du finner på hjemme siden til forsikringsselskapet! Selv om du har fått vilkårene tilsendt. Det sto ikke ikke i papirene vi fikk tilsendt!!
Men jeg er overlykkelig her jeg ligger å ser på mor og barn. Som faktisk er vært vær eneste krone.
Så de som tror at vi tjener masse penger på vår hobby må tro om igjen!
Eva
23/06/2010
Svensk vinner eller monster helg :-)
Vi var en tur ute hos Kari-Anne og så på Parson Russelterriervalpene hennes! De var kjempe nydelige :-) Kari-Anne og jeg begynte å snakke om å dra til sverige sammen, å stille hundene våre. Da kom vi på at påmeldigen til Sv10 var dagen etter. Vi meldet på hver vår gutt.
Kari-Anne skulle bestille overnatting, hun sjekket alt mulig og fant et nydelig vandrehjem i Avesta.
Torsdag før vi skulle dra ringte Kari-Anne. Hun hadde blitt spurt om hun kunne hjelpe til på årets Staffordshire bull terrier Open Show . De trengte 4 stk, 2 skrivere og 2 ringsekretær. Så da ble det til at Ada, Siri (forvet for Kari-Anne), Kari-Anne og jeg dro til Vormsund . Men det var en liten utfordring. Ada og Siri skulle jo ikke til Sverige. Så da fikk vi låne bilen til Liv (vår forvert), da kunne de reise til Østfold og Kari-Anne og jeg dra rett til Sverige.
Vi dro oppover til Vormsund tidlig lørdag morgen. Der møte vi utstillere, men ingen hadde satt opp telt til dommer / skriver. Det var bare å begynne å sette opp teltene. I øsene regnvær. Det var mange som stilte og det tok tid. Dommene skrev bra kritikker til ALLE.
Da klokka nærmet seg 18.30 var vi fredige. Vi satte oss i bilen og hadde kun 42 mil til Avesta. Vi måtte ringe til vandrehjemmet og spøre om vi kom inn så seint som vi ville komme ditt. Det var ingen problem.
Klokka 02.00 kom vi til Avesta, da måtte vi lette etter vandrehjemmet. Det tok sin tid. Vi skulle ha trodd på vårt første innfall, men men vi var kjempe slitene. En halv times leting fant vi stedet.
Vi fikk lufta hundene så bar det i seng. Det ble ikke så mange timer på øyet, men vi gale hunde mennsker gjør jo alt for en utstilling. Vi kom oss på plass. Kari-Anne og jeg skulle ikke stille i samme ring, så vi ble enige om å sette telte ved Parson ringen.
Garm må ha sitt eget rituale, når han stilles. Han må være minst 2 timer før på plass. Første timen må han bare han gå rundt å snuse og se på andre hunder og folk. Time to er det på med utstillings bånd, på bord og bli pusset. Da er gutten klar :-)
Garm gikk som han kan og fikk en fantastisk kritikk. Ble BIR med CACIB og titlien SV 10. Dette var hans 4 CACIB. På under et år. Men det var en skår i gleden at Bølle til Kari-Anne bar ble andre beste hanne med CERT. Vi ventet på finalen sammen med en god del andre for Norge. Det ble ikke noe gruppe plassering, men Garm gikk som en GUD i ringen.
Dette ble en laaaang helg for meg med ME. Tok meg en uke å komme meg, men det var absolutt verdt det.
Tusen takk for en fantastisk helg Kari-Anne !! Dette blir ikke den siste tur sammen med deg. Neste tur får vi kansje smakt på rødvinen også :-) Takk til Eirik og Ann-Helen som hentet Garm klokka halv tolv natt til mandag og for at dere holder Garm så flott kondisjonert ALLTID!!
Eva
04/06/2010
Mannen og kjøleskapet
Alle hunder i huset inkludert de som også innemellom er på besøk, værer at mannen i huset er på vei til kjøleskapet. Mon tro hvorfor.
Jeg har mange ganger lurt på hvordan en hund kan ligge under dyna i 2.etasje og få med seg at noen åpner denne magiske døra. Det klarer de altså og de kommer springende alle sammen mot kjøkkenet.
Setter seg på strategiske plasser og begynner og vente ut sitt bytte. Det er her mannen i huset får problemer. Hvordan skal man klare å ta ut disse fristende lekkerbisken? Få de på en tallerken sette seg ned for å begynne å spise? Fortære maten til det er tomt på tallerken ? Gå tilbake til kjøkkenet, sette inn alt man har tatt ut uten å bli et bytte?
Hvordan skal man klare å unngå disse firbente jaktdyrene, som bare venter deg ut med sine våte litt sørgmodige øynene sine. Prøver å fortelle deg at vi trenger denne maten like mye som deg. Vi er mange og vi er små og det er din skyld. Virker ikke denne strategien så har vi andre virkemiddler som for eksempel: Vi kan sette oss rundt deg, der du velger å sette deg ned når du skal spise. Hjelper heller ikke dette så kan vi begynne å snuse ut i luften, for å fortelle deg at dette lukter jammen i meg godt. Går heller ikke det så er siste utvei å begynne med å stå på to bein og vise deg at vi er her og du slipper ikke unna.
Jeg slipper så og si aldri unna, uten at det blir litt mat på dem. Det er vell grunnen til at de alltid kommer på kjøkkenet når jeg er der. Til mitt forsvar så kan jeg bare si en ting jeg har lykkelige hunder.
Når min yngste datter flytter hjemmefra, og det bare er Eva og meg igjen. Regner jeg med at drømmen til mine hunder om å få egen stol og plass intill spisebordet fort kan bli en realitet. Det vill nok ikke skje, men Idun leker med tanken og prøver å hoppe enten opp på fanget mitt eller på en ledig stol. Når hun får muligheten så hun er klar for ideen om egen plass på en stol med egen tallerken intill spisebordet.
Vi har ikke overvektige hunder, men lykkelige hunder som blir sett så og si hele tiden. De får gjerne en skorpebit eller litt restepålegg av meg, men aldri for mye og vi juster det med litt mindre mengder for.
Til alle som leser historien min, vil jeg bare fortelle at verden er full av overvektige hunder. Så ta ansvar og la ikke hunden din få bruke alle disse triksene, de gjerne kan for å få godbiter. Uten at man enten er flink til å justere mengden med for. Eller man er flink til å gå turer med hunden, som gjør at den holder vekta si. For det er vårt ansvar og ikke hunden sitt.
Trond
30/05/2010
Idun sin vei til Internasjonal champion!
Idun elsket å være på utstilling til hun var 20 mnd, da sa hun stopp! Hun ville ikke være med på dette mer! Da hadde hun alt tatt noen Cert. Vi la hennes utstilling karriere på hylla, hun hadde jo avls krav.
Hun fikk valper da hun var to og halvt år! Å bli mamma det var tingen for Idun :-) Hun elsket sine vakre barn. Vet ikke hvor godt hun skal gjøre for de, men hun er en fantastisk oppdrager.
Da valpene hennes hadde blitt 1 år ville Kirsti (oppdretteren til Idun) prøve hun i ringen, hun trengte kun et lite Cert for å bli Norsk utstilling champion. Jeg stilte Garm, Iduns sønn, Han ble beste hanne med cert. Så var det Iduns tur i ringen, hun gikk med på å stille, Hurra !! Hun ble beste tispe med Cert. Så var det BIR / BIM mellom mor og sønn. Garm ble BIR, men det var ikke det jeg jublet for Idun hadde blitt Norsk Utstilling Champion (N UCH).
Nå begynte jeg å trene med henne regelmessig, hver onsdag var vi på Rygge å trente. Idun fikk gnisten tilbake. Vi dro til Sverige på terrier klubb utstilling. Der ble Idun BIR og Svensk Utstilling Champion.
Så på NKK i Drammen 08 fikk hun sitt første CACIB. Ble BIM slått av Fenris. Begge ble Craft kvalifisert. Veien til Internasjonal Utstilling Champion var påbegynt !
I november 08 dro vi tre damer og 8 hunder til Hernig til Nordisk vinner og Interra vinner 08. På lørdag ble Idun BIM, Interra vinner o8, Dansk Utstilling Champion og Nordisk Utstilling Champion! Søndag stilte Idun i champion klassen, i Danmark stiller championen først! Hun ble også i dag BIM, Nordisk vinner 08 og hun tok sitt andre CACIB!! Dere kan tro dette var en topp helg for Idun og meg :-)
Ja da var Idun halv veien til Internasjonal Utstilling Championen!
For å bli Internasjonal Utstilling Championen må hunden vinne minst 4 CACIB i tre ulike land for forskjellige dommere! Det må også gå minst 1 år og dag fra første til siste CACIB. Hunden må også være Championen enten i opprinnelse landet for rasen eller der den er registrert. CACIB deles kun ut på internasjonale utstillinger.
Første helgen i september 09 dro Idun og jeg til min barndoms venninne Anniken i Sandviken i Sverige. Vi skulle på jente tur! Tilfeldigvis er det en internasjonale utstillinger der hun bor. Vi koste oss hele fredagen og lørdagen. Søndag var det utstilling Anniken hadde aldri vært på utstilling, som ikke er så rart da hun aldri har vært noe opptatt av hund ;-) Idun ble BIR og tok sitt tredje CACIB. Hurra nå hadde hun tatt i tre forskjellige land! Så jente turen ble fantastisk, jeg skal tilbake september!
To helger etter at vi kom hjem fra vår fantastisk helg hos Anniken, var det på tide å pakke bilen igjen! Denne gangen var hele familien med minus Jill for hun hadde ikke godkjent Rabies! Vi skulle ned til Danmark. Der var det København vinner 09. Ada stilt Loke og han ble beste hanne med CACIB, men siden han alt er Internasjonal Utstilling Championen gikk det videre til den hannen som fikk Reserve CACIB. Loke tok titlen KVBH 09 det samme som han gjorde i 07. Så var det Iduns tur i ringen. Hun slo Loke tok tilelen KVBH 09 og det siste CACIB som hun trengte til å bli Internasjonal Utstilling Championen.
Da vi kom hjem måtte jeg sende inn kopi av alle kritikerne til NKK som deretter sender dem til FCI. Vi ventet til februar10 da fikk vi diplom og godkjent titel INT UCH.
Så selv om det så mørt ut for Idun i ringen! Hun fikk den tiden hun trengte og nå er hun meget godt merittert. Så gi aldri opp !
Eva
23/05/2010
Gamle Gretne Gubber.
Når man har kommet til en viss alder i livet er det andre ting som er viktige tror vi.
Vi begynner med det vi synes er viktig :
1. Alle skal ta hensyn til oss!
2. Alle burde ta mere hensyn når det gjelder støy.
3. Alle burde få lov til å gjøre det man vil.
4. Hvorfor skal alle bry seg med oss!
5. Hvorfor er det så viktig å passe vekta når vi likevell.........
6. Alle burde ha en Anna Anka
7. Alle som er yngre skal respekter de eldre, da vi er mye smartere enn dere!
Hilsen Loke & Trond, som fortsatt synes de er best! Lurer derfor på om vi ikke nok en gang skal til Danmark, for å forsvare købentittelen også i 2010. Da Trond er verdens beste sjåfør og Loke er verdens beste utstillingshund. Må det jo bare bli bra. Kan vi jo ta med Eva som får lov, bare hun følger alle punktene på lista vår. Og ikke tar all rosen for at det går bra i ringen.
The good old boys
13/05/2010
Ada og Jills kvelds krangel
Som noen av dere kanskje vet, er Neverlands Uluru Jillaroo eller kalt til daglig Jill. Mitt lille babygull.
Jill er den hunden som følger meg hvor enn jeg går. Går jeg på do, står hun gladlig utenfor døren og håper jeg snart tar til vettet og kommer ut til henne. Går jeg ut på kjøkkenet, følger hun også gladlig etter.
Jill er den hunden som har fått de mest maskuline guttene til å snakke baby språk og gå turer med henne. Ja, Jill er rett og slett en liten prinsesse.
Men nå i den siste måneden synes ikke Jill at jeg er så snill. Jeg har nemlig bestemt meg for at Jill skal sove i bur. Noe Jill absolutt ikke er enig med meg i.
Så hver kveld når jeg går bort til buret og sier "Jill, inn i buret" mens jeg peker bastant på buret, ligger Jill i sengen og ser dumt på meg. Akkurat som at hun ikke kunne ha brydd seg mindre.
Men nå i det siste, når jeg har beveget meg mot henne. Har hun kjapt tatt beina til fatts og løpt under senga mi. Og alt jeg ser av den lille Black and tan hunden er noen selvlysende øyne, en nese og noen labber stikkende ut.
Når jeg kommer nærmere. Går hun bare lengre og lengre inn under senga, sånn at det er umulig og få tak i henne. Men etter mye om og men og jeg endelig har fått den lille frøkna inn i buret og lukket det igjen.
Sitter en furten liten frøken i buret og ser stygt på meg. Og håper at jeg tar til fornuften og slipper henne ut igjen. Etter kanskje 1-2 minutter furting, legger hun seg ned og sovner.
Men når morgenstunden kommer trenger man ikke spørre Jill mange gangene om og være med ut og ut av buret.
Jeg håper dette ga dere et lite innblikk på kvelds ritual et til meg og Jill.
Ada
10/05/2010
Tilbake blikk på kull 5 del2
Denne gangen viste vi hvor gutta skulle helt fra begynnelsen. Familiene deres hadde funnet navn. Så vi brukte navne Odin og Balder på dem helt fra de var født.
Den først uka er det bare å sitte /ligg hos mor og barn. Tiden går til å se de vakre valpene. Lufte mor, noe hun aldri syns er morsomt. Tenk å forlate verdens deiligste babyer. Det veies og skiftes på i kassa. Passer på at det er riktig varme. Valper klarer ikke å regulere varmen sin selv. De kan dø om hvis de blir avkjølt. Valpene er født døve, blinde og kan bare dra seg rundt til mammaen sin, som lukter pupp.
Da Balder var 10 dager begynte han å åpne øynene sine, Odin kom 2 dager seinere. Nå kunne de se! De prøve å stå på alle fire som resulterte i mye fall, men de ga ikke opp. For da de ble 3 uker tok de sine første skritt. Balder og Odin fikk nå besøk av sine nye familier, som var kjempe hyggelig for både to og fire bein! Så kom jeg med noe ekkelt syntes gutta. ORMKUR!! Alle valper er født med orm i magen. De kan dø om de ikke får orm kur regelmessig. Tispa får også orm kur, noe hun også får nå hun er 40 dager drektig. Gir da også orm kur til alle hundene i huset.
Nå har de fått hørsel, da skjer det masse. Det hyles og de løper å gjemmer seg når de høre sumle lyder! Å når de nå har begynt å gå, må de over i stor valpe grin. Men å få ny grin det er kjempe kjempe skummelt. Godt vi har mamman'en vår der. Da gutta var 4 uker fikk de smake fast føde for første gang. Det er alltid morsomt å se om de vil spise. Å det var disse gutta gode på!! Å mamma Gyda var meget fornøyd med å spise restene, så fikk gutta en melke tår av henne ståene.
Ukene flyr!! Å plutselig var gutta 6 uker og på tide å få orm kur igjen. De fikk også besøk av sine nye familier som sytes de var blitt stor. De spiser fast føde 4 ganger om dagen! Å pupp er kun til kos! Da tiden nærmet seg at gutta skulle flytte til sine nye hjem. Måtte de først til veterinæren for å vaksineres, mikro chipes og bli helse undersøkt. Begge gutta fikk sine helse attesten at de var friske og raske. Så var det bare å pakke alt gutta skulle ha med seg vidre i livet!
Takk for at dere har gitt gutta et bra hjem. Tenker masse på dere Odin og Balder.
Eva
19/04/2010
Hvordan vi fikk Manchester terrier !
Jeg har alltid ønsket meg hund. Men jeg vokste opp med en mor som hater hund. Hadde det vært opp til pappa hadde jeg fått hund.
Men da jeg ble voksen og kunne kjøpe meg min egen hund bodde vi i en 3 roms leilighet i OBOS. Der var det ikke lov å ha hund. Men etter hvert ble jentene større og savnet etter hund ble stort for oss alle fire. Vi bestemte oss får å flytte fra Oslo til Sarpsborg, da kunne vi også få oss hund.
Vi begynte å lette etter hvilken rase vi kunne tenke oss. Jeg er noe allergisk for enkelte raser. Vi leste det som var å finne om hunder. Svigerfar hadde en Irsk terrier og min tante Inger og onkel Knut har alltid hatt Ruhåret Fox terrier. Så vi viste at vi likte terrier gemytt. Men det MANGE fine terrier, både i størrelser og hår lag.
Vi dro på utstillinger og leste om de ulike terrierne. En dag kom Trond hjem og sa at han hadde sett verdens fineste terrier. Det var en Manchester terrier. Samme helg var det utstilling i Østfold hallen. Jentene og jeg dro ditt. Der traff vi Kirsti og Eirik Kahrs. Vi fikk hilse på deres hunder ! Vi var solgt!!
Nå var det finne en MT valp. Men det var ikke lett. Vi var i kontakt med oppdretter her i Norge og i Sverige. Det var bare å stille seg på vente liste. Vi hadde bestemt at vi skulle ha ei tispe. Vi ventet på at det skulle komme valper hos Grete og Ole Jan Bertelsen. Dessverre gikk tispa tom. Ja, ja. Men Grete sa at Mariann Pedersen hadde parret med deres hanne og fått to gutter valper.
Det ble familie råd og vi ble enige om at Ada og jeg skulle dra til Krokstadelva og se på gutten. Det var jo ei tispe vi skulle ha. Vi kom til Mariann og fikk se to hele skjønne gutter. Jo, vi kunne ta en gutt. Det ble laaange 5 uker før Ada og jeg dro den 6 september 03 til Krokstadelva og hentet vår Loke.
Lykken ble stor i familien Yssen da vi kom hjem med Loke. Vi elsker han over alt på denne jord.
Manchester terrier var, og er virkelig VÅR rase.
Eva
11/04/2010
Tilbake blikk på kull 5 del1
Sitter her og det er så stille. Ingen piping eller krasling i valpe grina! Gutta har reist hjem til sine familier. Odin til Drammen og Balder til Tønsberg.
Denne tiden med valper er så spesiell, jeg bruker masse tid på tispa og valpene. Flytter inn på valpe rommet en uke før termin med tispa. Men først vaskes jo rommet fra topp til bunn, det må være så rent når de små nurkene kommer. Så er det opp på loftet å hente ned valpe kassa. Sette den sammen og la tispa «re» den opp en 100 ganger. Gå over at alt er i esken som jeg må ha til fødselen. Det skal vakes kluter og hansker. Sees om alle varme flaskene er inn takt og om varme lampen funker. Det gjorde den ikke, så da var det en tur på Felleskjøpet for å kjøpe nye pære! Ada gikk over neielakken, som vi bruker å merke valpene med vi ser jo ikke forskjell de små svarte nurkene. Vekten var defekt, men der kom Anita oss til unnsetning :-). Saksen til å klippe navlestrengen ble kokt og tørket så den ikke ruster. Nå var det bare å vent!! (Uvanlig fødsel)
Som sakt gikk ikke denne fødselen som vi plan. Men tiden har gått så fort denne gangen med valpene. Jeg var jo bekymret for om Gyda ville ha nok melk til valpene, og om hun ville orker å «rydde» kassa etter den stor opprasjonen hun hadde vært igjennom. Tispe får nedsatt melke produksjon når livmoren fjærnes. Odin hadde også fått masse narkose i seg ville han klare seg. Det var noen neve pirrende dager og netter. Jeg var kjempe sliten, Men jeg hadde jo kjempe hjelpe av Trond som jeg alltid har ved valping. Han kommer med mat til meg og jeg trenger aldri å tenke på de andre hundene i huset.